Jeg reiste til Milano for å kjempe i Italian Open.
Det gikk ikke helt til topps, men jeg fikk sparket godt i fra meg.
TØFF MATCHING I ITALIAN OPEN
Jeg fikk walkover i første runde. Dvs. at motstanderen ikke stiller til kamp. Deretter vant jeg 2 kamp og 3 runde skulle jeg møte Ukraina. Han var meget god. Han ledet 4-1 til det var 7 sekunder igjen. Da snudde jeg hele kampen opp ned. Jeg setter ett rundspark rett i hodet på han og jeg utligner dermed til 4-4. Han stresser og da det er 3 sekunder igjen kaster jeg han i gulvet og tar 3 poeng til. Jeg vant den kampen 7-4!
Jeg scorer mye poeng og får faktisk ikke så mye scoringer i mot meg.
Men jeg måtte se meg slått i kvartfinalen. Det var høyt nivå i Italian Open og det var over 50 utøvere i min vektklasse. Jeg ble blant topp 16 og presterte godt i mine kamper.
Landslagsjef Morten Alstadsæther virket meget fornøyd og sa:
”Han nådde ikke helt gullmedaljen,
men noen av kampene var av verdensklasse!”
KUTTER VEKT KUN I STORE MESTERSKAP
Jeg konkurrerte i min vanlige vektklasse som er – 75kg.
Det betyr at jeg må ligge over 67 kg og under 75 kg. Det er jo en stor fordel at man klarer å være størst og sterkest i klassen. Jeg veide meg inn på 73,5 kg på kampdagen. Egenlig så skulle jeg vært tyngre i denne klassen. Tidligere var neste hakk ned i vekt klassen -70 kg. Det hadde vært ideelt. Så jeg kommer til å stille -75 kg, men i de store mesterskapene kutter jeg vekt.
MILANO ER SPENNEDE
Vanligvis opplever jeg bare flyplasser, hoteller og idrettshallene når jeg drar på mesterskap.
Men denne gang fikk jeg sjans til å se litt av Milano.
Menneskene var stereotypiske italienere.
Mye kroppsspråk med hendene, kul og rolig måte å snakke på og veldig hyggelige. Jeg var så heldig å bo sentralt, rett ved Duomo torgplassen. Jeg så raskt at Italia har en lang tradisjon med nydelige byggverk av kirker og andre flotte bygninger.
